THE GIANT - av Kjetil Lundstein

Tror ikke innleggene kommer til å hete dette fremover, men ville bare si at jeg har fått krykker.

Jeg føler meg som en krøpling, no offence andre som er det, men tanken på å måtte gå med krykker fordi du tilfeldigvis våkner opp en dag med vondt i foten, er syk. Uten aning om hvorfor eller hva som har hendt. Det er frustrerende. Jeg som hadde forberedet meg på å virkelig kjøre på med trening, dans og loooove. Det finnes vel alternativer?

Klokken er ti på halv 8, og jeg sitter i boxeren etter å ha spist all den maten jeg burde ha spist i går, i tillegg til frokost i dag. Matlysten min er fucka. Blir man generelt fucka hvis man er skada? Virker sånn. Det eneste positive med dagen er planene jeg har, får bare håpe at humøret mitt har forbedret seg, så jeg slipper å være gjennomført sur og spydig med Nicoline og Ida. Det går nok fint!