THE GIANT - av Kjetil Lundstein

Lenge siden jeg har vært glad, veldig glad.



Noen ganger så smiler man, andre ganger så er det noe eller noen som får deg til å smile. I en ellers så slitsom hverdag, så er det sånne stunder som endrer alt. Man tror ting er glemt, man er sikker på at det er glemt, men så skjer noe som gjør at man husker det. Du vil kanskje ikke innrømme det, men du har savnet det. Får du lov til å savne det?

Man tror man vet hva som er riktig, men det er ikke alltid man klarer å gjøre det som er riktig. Eller kanskje det du trodde var feil, har blitt det som faktisk er riktig. Det eneste jeg vet er at jeg er glad, og det er en stund siden jeg har følt sånn. Har dere noen gang følt at hodet sier en ting, men følelsene sier noe annet? Hva gjør man i en situasjon som den. Kanskje jeg bør droppe å tenke på hva som er rett og galt og heller kaste meg inn i det. Det eneste jeg vet, er at jeg smiler og jeg vil ikke slutte å smile.





Glad i dere, alle sammen.

G.