personlig eller privat?

29.10.2014 - 19:45 4 kommentarer

Flere ønsker at jeg skal være mer privat når jeg skriver, andre sier jeg er for lite personlig. Hva er hva, og hvor går grensen?

Det sies at suksessen for å lykkes på nett, enten som blogger eller en offentlig person, er å være personlig. Det forventes at Tone Damli skal legge ut bilde av sin nyfødte datter kortest mulig tid etter fødselen, at Erna Solberg skal oppdatere statusen sin på Facebook også når hun er hjemme og slapper av i statsministerboligen, at jeg skal rope ut min seksuelle legning i et blogginnlegg. Men kan man sette noen skiller oppi alt dette? 

Da jeg startet å blogge, var ikke gruppen mennesker jeg nådde ut til stor. Jeg la gjerne ut bilder av familie, venner, kjæreste og jeg nølte heller ikke med å fortelle om dem. Jeg eksponerte store deler av mitt privatliv. Etter hvert som bloggen ble større og jeg ble eldre, forstod jeg alvoret ved å utlevere andre på nett. Andre skal ikke ta stilling til hva jeg publiserer på nett! Men hvis jeg holder igjen informasjon, som jeg mener er irrelevant, betyr det at jeg er mindre meg? Det er her jeg mener grensen ligger på hva som er privat og hva som er personlig.

Hva jeg skriver, hvilke følelser og meninger jeg deler, er personlig. Jeg konstruerer ikke synspunkter, de er ekte. Jeg er personlig. I hvilken grad jeg er personlig kan derimot diskuteres. Jeg velger rett og slett å begrense meg til den grad jeg ikke står i fare for å ødelegge for andre og meg selv. Jeg håper det er i orden for deg som leser bloggen min.

Da jeg skrev om min legning her på bloggen, var jeg på mitt mest personlige. I grunnen mente jeg at dette ikke angikk noen andre enn venner og familie, men jeg forstod etter hvert hva det ville bety for meg selv å komme ut. At det skulle gjøre hverdagen såpass mye enklere, var jeg derimot ikke klar over. I tillegg ønsket jeg å stå frem for å kunne hjelpe andre som var i samme situasjon som jeg selv var i en gang. Om det så skulle kreve at jeg var mer personlig enn noen gang, så var det verdt det.

4 kommentarer

Anniken

29.10.2014 kl.21:14

Du har helt rett i at det å være personlig definitivt trekker lesere, men jeg selv mener at det kan bli for mye av det gode. Jeg synes det er viktig å finne en gyllen middelvei hvor du føler deg komfortabel samtidig som at leserne finner deg interessant. Siden jeg er rimelig ny i bloggverdenen merker jeg selv hvor vanskelig dette er og jeg føler selv at jeg er personlig på et nivå som er fungerer for meg. Men hvor går grensen? Dette synes jeg er et vanskelig spørsmål fordi noen tøyer grensene mye lenger enn andre. Man må vel rett og slett bare kjenne på hva som føles rett for en selv.

Vil bare si at jeg har lest bloggen din on and off i flere år nå og synes du skriver utrolig bra! Kjempe fint innlegg! Ha en super kveld videre :-)

The Giant

29.10.2014 kl.21:20

Anniken: Jeg tror nok grensen er nok så subjektiv. Man tolker det forskjellig og det er selvfølgelig lov! Men det er som du sier, noen tøyer grensene og det er nok mye for å øke eksponeringen rundt seg selv og sin blogg. Om det er riktig vei å gå, tør jeg ikke påstå, men det får være opp til hver enkelt.

Tusen takk Anniken! Det var hyggelig å høre :-)

:)

30.10.2014 kl.17:03

Vil bare si at jeg har fulgt bloggen din i veldig mange år og har vel så og si fått med meg alle blogginnleggene dine. Du er en stor inspirasjon og jeg synes din blogg er mye mer interessant enn veldig mange andre toppblbloggere. Du skal også ha veldig stor cred for å ha skrevet såpass nært om din legning og jeg ble enda mer stolt av å være homofil! Takk for at du blogger og håper du vil fortsette en god stund til :)

Jon

01.11.2014 kl.11:56

Som vi sier på Vestlandet; Forvedenskap er faenskap!

Det skal være unødvendig å måtte vri ut levra om alt og ingenting for at lesere av bloggen skal være fornøyd.

Noe må man ha for seg selv, nettopp for å skille mellom person og blogger.

Det som er deilig nå som du har "kommet ut" i din blogg er at vi skeive kan lire av oss interne morsomheter - I LIKE!

Det er befriende, og samtidig blir det jo mer ekte, uansett hvor mye du deler.

Men, det viktigste av alt er jo som med alt annet - man er tross alt først og fremst person, uavhengig av hvem man elsker.

Og, det som er så godt er jo at vi er alle forskjellig, dermed vil man som bög kunne både elske/hate klær, lego, dyr, sminke, lær, analsex, familie, utdanning, fly, amcar osv. - akkurat som alle andre.

Du er du, og takk for det!

Gleder vi oss til 6.nov - YES WE DO!

StayGay!

Skriv en ny kommentar

hits