haugen

11.11.2014 - 12:58 5 kommentarer

Det tar kort tid før man føler seg hjemme her. Ikke mange måneder har gått, men det spiller ingen rolle, så lenge jeg føler meg hjemme. Haugen gjør det med folk.

Opp bakken, venter naturen. Jeg er her aldri, men denne gangen trengte jeg det. På toppen hilser jeg på Asbjørnsen, steller meg ved siden av han og ser utover. Selv alt det grå, kan ikke gjøre synet mindre vakkert. Den ser alt. Barna leker, skaper kontraster i omgivelsene med sine neongule vester lik de spreke joggerne. Jeg får dårlig samvittighet. Tantene røyker. Unge leier eldre, de eldre som har noen unge. Ei jente leier hunden, hvis man kan kalle det en hund. Men jeg er glad jeg står her nå, og ikke om et halvt år da Haugen er full av corona og svensker. Det er nå Haugen lytter.









Den er travel, men rolig. Den er full av folk, men folketom. Den er glad, men trist. Den lytter, men svarer ikke. Den er alt, men ingenting.

5 kommentarer

12.11.2014 kl.01:31

Så bra skrevet. Føler akkurat det samme.

Kaja

12.11.2014 kl.21:30

Hvorfor må den kjekkeste mannen jeg vet om, være homofil?

The Giant

12.11.2014 kl.21:45

Kaja: Haha du da :(

Franz

13.11.2014 kl.01:17

KAn du ikke ha en guide-til-Haugen a, Kjetta! Hva som er digg, kult, dølt.

Monica Strand

27.11.2014 kl.01:15

Shit as! Dette var fint. Haugen for alltid<3

Skriv en ny kommentar

hits