Inspo

making a difference

Foto: Emil Sollie

Ethvert nytt år innledes med ting man skal gjøre annerledes enn året før. Ting man skal begynne å gjøre i stedet for noe annet. Det er helt standard, og det er helt greit. Man kan ha gode år, men likevel ønsker man alltid at det neste skal bli bedre. Det gjør jeg også.

Sent i høst gjorde jeg en avtale med en venn av meg, som forhåpentligvis skal forandre livet mitt. Kanskje ikke enormt, men nok. Nok for at jeg skal føle meg bedre med meg selv! Dette blir et seks måneders prosjekt som begynner allerede i dag. Jeg gleder meg til å ta med dere på dette! More info will follow.


Jacket Hugo Boss - Knit Acne - Pants COS - Sneakers Adidas Flux

Utenom dette selvrealiseringsprosjektet har jeg ikke gjort meg opp så mange andre nyttårsforsetter. I stedet for å ha mange få, vil jeg heller fokusere et viktig et. Håper at dette videre vil gjøre at flere andre ting i livet vil bli bedre! Som for eksempel bloggingen min.

haugen

Det tar kort tid før man føler seg hjemme her. Ikke mange måneder har gått, men det spiller ingen rolle, så lenge jeg føler meg hjemme. Haugen gjør det med folk.

Opp bakken, venter naturen. Jeg er her aldri, men denne gangen trengte jeg det. På toppen hilser jeg på Asbjørnsen, steller meg ved siden av han og ser utover. Selv alt det grå, kan ikke gjøre synet mindre vakkert. Den ser alt. Barna leker, skaper kontraster i omgivelsene med sine neongule vester lik de spreke joggerne. Jeg får dårlig samvittighet. Tantene røyker. Unge leier eldre, de eldre som har noen unge. Ei jente leier hunden, hvis man kan kalle det en hund. Men jeg er glad jeg står her nå, og ikke om et halvt år da Haugen er full av corona og svensker. Det er nå Haugen lytter.









Den er travel, men rolig. Den er full av folk, men folketom. Den er glad, men trist. Den lytter, men svarer ikke. Den er alt, men ingenting.

scent of autumn

Lukten av høst er distinkt, beroligende og frisk. Det er en tydelig overgang fra sommeren, og jeg liker å tilpasse meg denne overgangen.

Parfyme er et tilbehør. Forskjellig tilbehør passer til forskjellig anledninger. Du vil mest sannsynlig ikke gå på skolebiblioteket med slips, og du vil mest sannsynlig la capsen ligge hvis du skal på en middag. Jeg har parfymer til forskjellige anledninger og liker å variere.

En parfyme jeg har brukt lenge er YLS. Den er frisk, men ikke veldig sterk og passer til mange anledninger. Nå har jeg fylt opp skapet med Jimmy Choo Man som nylig ble lansert. Den er søt, fruktig, med hint av musk og lær. Den tredje parfymen jeg har i skapet, passer best til sene kvelder på byen eller på spesielle anledninger. Den er fra japanske Issey Miyake og heter Nuit D'Issey. Nuit D'Issey er en mørk og krydret duft, som minner om frisk natur om natten. Dette er tre veldig forskjellige dufter, men samtidig passer de meg på hver sin måte.





Jeg vet det er flere parfymer der ute jeg kunne tenke meg å bruke, men jeg synes man bør holde seg til minst tre om gangen. Likevel, hvis jeg kommer over en som virkelig blåser meg avgårde blir jeg nok overbevist til å bytte. Hvilke herreparfymer er dine favoritter?

utstilling

På søndag stakk jeg innom utstillingen til Robin Haugaas. For en dyktig mann!

Jeg nevnte forrige uke at en god venn av meg skulle ha en vernisage denne helgen. Selv var jeg der siste dagen, ettersom helgen var rimelig booket. Det hadde visst gått over all forventning, noe som er veldig bra for en første-utstilling. Konseptet er fantastisk og jeg hadde lyst til å stikke av med alt Robin hadde laget. Dette hadde jeg rett og slett ikke råd til, så jeg fikk et par kunsttrykk i stedet! Under ser dere noen bilder av hva han stilte ut. Er det ikke kult?





Bilde jeg fikk er allerede hengt opp og stråler på veggen! Jeg er så fornøyd.

vernisage: robin haugaas

Denne helgen har en god venn av meg utstilling. Den heter: Dyr med ting på hodet.

Jeg uttrykker nok ikke min sterkeste facsinasjon for kunst her på bloggen, men sannheten er at jeg alltid har øynene åpne for ting som engasjerer meg, kunstmessig. Grafisk kunst er noe som tiltaler meg. Pushwagner er en av mine favoritter og jeg ønsker å en dag ha et Pushwagner-stykke på veggen! Siden grafisk er noe jeg elsker, er jeg veldig opptatt av farger. Et rent og minimalistisk interiørdesign, med fargerik kunst som en kontrast, elsker jeg. Derfor blir jeg sjeleglad når jeg har venner som følger drømmene sine og jobber med noe som jeg elsker!

Robin Haugaas skal ha utstilling i Prinsensgate 7 her i Oslo fra fredag til søndag. Utstillingen heter Dyr med ting på hodet, der han skal vise kunst som er akkurat dette, dyr med ting på hodet. Det er både morsomt, vakkert, fargerikt og veldig godt arbeid. Jeg gleder meg til å se det han har gjort, og spesielt gleder jeg meg til å stikke av med et av verkene hans. Her ser dere noe av det han skal vise;



På fredag er det åpent fra 17 til 21, og på lørdag og søndag er det åpent fra 13 til 17. Jeg anbefaler deg å stikke innom hvis du har lyst til på en morsom og kunstnerisk opplevelse. Er du i området, er dette virkelig noe du bør få med deg. Kanskje du også ender opp med å kjøpe et av verkene? Vi ses der!

bekjennelse

Noen har sagt til meg at jeg den siste tiden har blitt mindre personlig på bloggen min, at jeg forteller lite om hva jeg tenker og føler. Jeg tror jeg har en forklaring på dette.

Tidligere har det å skrive ned tanker og følelser fungert som en slags trøst. Kommentarer og tilbakemeldinger har vært oppmuntrende ved vanskelige perioder og enda mer oppløftende ved bedre dager. Men dette behovet er ikke der lenger. Jeg har det fint og jeg føler meg trygg.

For litt over 6 år siden begynte jeg å forstå at jeg ikke var som de andre i vennegjengen. Jeg følte meg annerledes. Det var følelser og tanker i meg, som trakk meg i retninger som var ulike enn tidligere.

Hvordan kunne dette skje helt plutselig? Eller hadde disse følelsene vært der lenge, uten at jeg hadde merket det?

Eller hadde jeg kanskje undertrykt dem, fordi jeg forstod de ikke skulle være der?

Jeg stilte meg selv underlige spørsmål hvert sekund. Spørsmål jeg kanskje visste svaret på. Men jeg turte ikke å svare ærlig.

Det tar tid å bli kjent med seg selv. Det tar spesielt lang tid hvis du ikke ønsker å bli kjent med den personen du begynner å bli.

Men hvis du kan velge mellom å bli kjent med ditt virkelige jeg, fremfor en fasade, hva velger du da?

Jeg stod fast. Lenge. Jeg løy til meg selv, fordi jeg ikke likte den sannheten jeg følte lå bak.

Skal jeg være fullstendig ærlig, husker jeg ikke tidspunktet jeg bestemte meg for å være ærlig med meg selv. For alt jeg vet skjedde det over natten. Eller så brukte jeg dager, uker, måneder eller kanskje år, på å sakte men sikkert innrømme overfor meg selv hvem jeg virkelig er.

Uansett hva som skjedde, er jeg glad det skjedde. Jeg er stolt av at jeg tok meg tid til det, om det så var en dag eller et år. Hadde jeg ikke gjort det, ville det kanskje aldri skjedd.

Ja, jeg er homofil.

For meg er ikke dette et "komme ut"-innlegg, tvert i mot. Det gjorde jeg for en stund siden.

Etter å ha hatt en unaturlig hverdag på videregående, der jeg var en person jeg den dag i dag ikke kan kjenne meg igjen i, forstod jeg at jeg var nødt til å gjøre noe. Jeg tilbragte ett år i jobb etter skolen, var et halvt år i New York, og jobbet fullt i et halvt år etter at jeg kom hjem.

I løpet av den tiden var det kun mine nærmeste venner og familie som visste sannheten. Eller det var nok flere som visste, men jeg regnet bare med dem jeg selv hadde fortalt det til.

Så startet jeg på bachelorgraden min.

Kan jeg gå inn i 3 nye år på en ny skole, og la folkene her bli kjent med en person, som ikke er den personen de tror jeg er? Kan jeg selv leve med å holde tilbake en såpass stor del av livet mitt, i hele 3 år?

Jeg husket hvor tungt det var tidligere, hvor vanskelig det var å late som jeg var en annen.

Jeg bestemte meg for å ikke si noe, frem til noen spurte. Men det var ingen som spurte!

Selvfølgelig er det ingen som spør, de kjenner meg jo ikke. Men bare noen måneder etter jeg startet på Markedshøyskolen, skjedde det. Jeg traff en gutt. Ikke hvilken som helst gutt. Han var ikke som alle de andre.

Fra den dagen ville jeg fortelle alle om han. Menneskene som var rundt meg daglig fikk høre det, og jeg la ikke skjul på følelsene mine. Jeg ble forelsket. Men ikke bare ble jeg forelsket. Jeg ble meg selv. Jeg ble den personen jeg alltid følte jeg kunne bli, og den personen er jeg også i dag.

Derfor er ikke dette et "komme ut"-innlegg.

Jeg er allerede ute.

Jeg kom ut da jeg traff denne spesielle gutten.

Jeg skriver dette slik at du som leser bloggen min kanskje finner motivasjon og inspirasjon i min historie, til å tørre å være deg selv.

Jeg skriver dette for at flere kanskje kan bli kjent med seg selv, og ikke være redd for hvem de blir kjent med.

Du hører grusomme historier fra mennesker verden over. Mennesker som blir drept, fengslet, skadet, såret eller som dreper seg selv, på grunn av hvem de er, eller for hva de tror på. Jeg sier ikke at mitt innlegg vil endre dette, men kanskje den ene gutten eller jenta der ute, som har det vanskelig, kan føle seg litt bedre og kanskje etter hvert tørre å se seg selv i speilet, og til slutt smile. Smile, fordi speilbildet er vakkert, vakkert uansett hvem man er, hva man tror på, tenker eller føler på innsiden.

For å kunne ha gode og fine dager, mener jeg at man først må trives med seg selv. Har du tro på deg selv og er stolt av den du er, ja da blir dagene lysere.

Jeg skal derimot ikke legge skjul på at det føles godt å sette ord på følelsene mine. Jeg har tross alt aldri skrevet noe om dette på bloggen før, men det er vel kanskje på tide.

Takk for at du tok deg tid til å lese dette.

English: I'm gay y'all!

out driving

I blant, er alt man trenger en kjøretur.

Man behøver ingen destinasjon eller noe mål, man behøver bare tid alene, i mørket med høy musikk. Følelsen av å sette seg i bilen og kjøre en tilfeldig retning er deilig, spennende og beroliggende. Jeg drømmer meg vekk.

Photo: Emil Kjos Sollie

Jeg sitter i et stort mørkt rom. Det er høyt under taket, taket slutter ikke. Jeg er alene, men jeg føler meg sterk, sterkere enn jeg har gjort på lenge. Det kommer til å bli en lang kveld, men en av de bedre. Jeg er på riktig vei.

pile of books

Ferien er over og jeg er tilbake til skolen.

Må si det er underlig behagelig å være tilbake i klasserommet igjen. Dette semesteret byr på spesialisering, der jeg har valgt reklame og visuell kommunikasjon. Ønsker å utfordre meg selv mer kreativt enn tidligere i løpet av studiet mitt, som er bakgrunn for mitt valg av spesialisering. Bøkene virker spennende og inspirerende, så det skal bli spennende å grave meg ned i disse. Jeg liker denne livsstilen, den er spennende og utfordrende. Det er en slik hverdag jeg ønsker.

Er spent om jeg takler dette semesteret like godt som det forrige. Det er fremtiden min jeg bygger, så det skulle bare mangle at jeg jobber hardt. Hardt arbeid vil alltid lønne seg, alltid!

instajul

Jeg er syk og været er sykt, sykt.

Ville vise frem alt det fine jeg har fått til jul og som jeg har handlet i gave til meg selv, men det grå og kjipe været ute, gjør at jeg må holde meg inne, i sofaen, foran TV. Ja, er fortsatt syk. Tenkte derfor å recape juleferien min, fra Instagram! Savner jula allerede jeg..

Det er et nytt år folkens, og et av mine nyttårsforsetter er å finne noen nye og følge på Instagram. Legg igjen profilnavnet ditt under hvis du er flink til å legge ut noe kult, så skal jeg sjekke ut! Følg gjerne meg på @KjetilLundstein.

this is my home

En dag, skal jeg bo akkurat sånn som jeg har drømt om.

Jeg jobber og står på, på skolen, på jobb og ellers i livet for og lykkes. Alle vil lykkes. Men hva vil det si og lykkes? For meg handler det om familie og venner, men også et hjem. Et hjem som er ditt eget, preget av deg og din stil, din estetikk og dine følelser. Jeg surfer rundt på nettet og blir inspirert av andres makeløs hjem og tenker, sånn vil jeg bo. Sånn vil jeg ha det.

Håper virkelig den dagen kommer.

hits