juli 2012

nessebar

Ferien vår nærmer seg veiens ende..

På torsdag kom future wife på besøk og vi tok en obligatorisk tur til Nessebar som er garantert Bulgarias største stolthet. Denne lille landsbyen er utrolig sjarmerende og er perfekt for en kveldstur med et godt måltid på enden ved havet. Siden den tid, har vi ikke gjort stort annet enn å sole oss og bade. Vil ikke hjem nå..

Man krever ikke mye, når man kun trenger sol, vann, øl og litt mat hver dag. I Norge, ja, men ikke her. Likevel tar vi flyet hjemover om litt over to dager. Kjipe saker.

eventyr

Her vi bor, er det lagt opp til mye forskjellig man kan gjøre. Sykkeltur for eks!

Da stakkars lille Mari vår var syk, og hadde gått tom for drugs, var Simen og jeg nødt til å step up å hjelpe vår jomfru i nød. Vi leide oss et par sykler og suste oppover til den lille landsbyen kalt St. Vlas (uttales Sveti Vlas (lol)). Uten å ane at heten kunne tatt knekken på oss, syklet vi med sterkt sinn forbi alle hindre. Til slutt kom vi frem til apoteket og tømte sjappa for drugs. Seff tok jeg med kameraet.

Den dag i dag er alle på bedringens vei, mest takket være vårt heroiske tiltak. I går fikk vi til og med besøk av future wife! Vi tok turen til den fine byen Nessebar, som dere skal få se litt mer av senere. Men nå må jeg løpe. Mister verdifull tænetid her jeg sitter.

beachen

Ingen sydentur uten beachen.

Ikke for å friste dere for mye med våre gleder, men i dag har vi labbet i den varme sanden, surfet på de store bølgene, drukket dranks ved strandbaren, smurt oss inn med sololje, spilt tennis, blitt blonde og brune og tatt Titanicbilder ved sjøen. Hva har dere gjort i dag?

Vi reiser hjem natt til onsdag neste uke, men jeg kunne virkelig tenkt meg å tilbringe enda et par uker her. Etter å ha tilbragt hele sommeren i depressive Norge, vil jeg virkelig ikke hjem igjen. Living the good life!

long time no see

Som dere kanskje har skjønt, har jeg tatt ferie.

Mye har skjedd siden sist, og dere skal få vite alt, men jeg kan starte å si at Mari, Simen og jeg er nå lokalisert i Bulgaria! Vi har tatt oss en ti dagers ferie i leiligheten min og har fra lørdag ikke gjort annet enn å ligge i solen, badet i sjøen og bassenget, drukket altfor mange Whymenzhko, samt slukt flere bokser Paracept. Mari ble første dagen ille syk av streptokokker og jeg ble smått smittet.

Men siden dette er første gang i livet mitt at jeg har jobbet en hel sommer, skal jeg ikke en gang la sykdom ødelegge ferien min. Derfor har jeg, til tross for sykdom, rukket og bli veldig brun! Simen og jeg har, samme som i fjor, tænekonk og det er rimelig jevnt! Nå som vi har fått internett her vi bor, lover jeg at det skal komme noen ferieoppdateringer i løpet av turen vår. I mellomtiden, vi tænes.

Disse bildene ble tatt første dagen, så vi har seff blitt brunere. Thyeaah!!

intervju: Mac Miller

På Hove i sommer fikk jeg og søte Felicia fra Kingsize møte Mac Miller backstage. Jeg tok bilder, Felicia intervjua.

Tidligere i sommer tok Pittsburgh-rapperen Mac Miller Tromøya og Hovefestivalen med storm, og i forkant av konserten slo vi av en prat med den populære unggutten for å høre om tidligere opphold i Norge, debutalbumet Blue Slide Park og hans forkjærlighet for hiphop fra 90-tallet.

Tekst: Felicia Donkor

Foto: Kjetil Lundstein

Hvordan er det å komme tilbake til gode gamle Norge?

Mac Miller: AWESOME! Jeg har aldri opptrådt foran så mange mennesker før. Sist gang jeg var i Norge, var det omkring 600-1000 mennesker, men dette er jo omkring 15 til 20.000 mennesker som skal bli underholdt.

En ganske gigantisk tilpassning altså?

Definitivt.

Hva fikk deg til å begynne med rap?

Jeg begynte på ordentlig da jeg var rundt... 14-15 år, men jeg startet å rappe da jeg var seks. Dette er noe som jeg har alltid hatt lyst til å drive med, i og med at jeg ikke er verdens beste sanger.

Og det fikk deg til å tenke, ”nei, dette vil jeg gjøre for resten av livet!”?

Selvfølgelig! Jeg var nok 15 år gammel da jeg innså at dette var min skjebne, fordi jeg var så seriøs på det. Da jeg var 15, droppet jeg alt i livet og bestemte meg for å fokusere på hiphop.

Når man hører på musikken din, så skiller den seg ut ganske kjapt i mengden. Hvorfor er du så glad i et mer typisk 90-talls rapsound kontra den typen beats som ofte blir brukt av dagens rappere?

Det er hovedsakelig fordi jeg ble inspirert av 90-tallsartister som Big L, A Tribe Called Quest osv. De inspirerte meg til å gjøre hva jeg gjør i dag, nemlig å rappe. Når du først begynner å rappe, velger du favorittrapperen din og prøver å høres ut som ham. Etter hvert skaper du ditt eget sound. Så om du hører på mine gamle mixtapes, får du for eksempel et inntrykk av at jeg prøver å høres ut som Big L.

Les resten av intervjuet HER.

Mac Miller og Felicia!

topp 5 album

Det er ingen tvil at hverdagen min består mye av musikk. Her har jeg laget en liste med mine topp 5 favorittalbum!

Når man vokser opp med en storesøster, blir det fort mye rar musikk i løpet av barndommen. Jeg har tidligere vært gal fan av Spice Girls, Aaron Carter, Sum 41, Backstreet Boys, ja dere skjønner greia. Heldigvis fikk jeg meg gode venner som fikk meg på et helt annet spor, som åpnet sinnet mitt for en helt annen type musikk. Musikk jeg forsatt hører på den dag i dag. Her er min topp 5 liste over mine favorittalbum gjennom tidene som jeg aldri kommer til å gå lei av:

A Weekend in the City - Bloc Party

Første gang jeg hørte denne gjengen var på... Singstar Rocks! Favorittlåta mi ble fort Banquet av nettopp denne gjengen. Siden den gang har dette vært mitt desidert favorittband og det er de fortsatt. Oppfølgerplata til deres første, Silent Alarm, var det beste som kunne skjedd meg. A Weekend in the City er mer jeg kunne bedt om. Favorittlåta som jeg også har tattovert på armen er på dette albumet. Ikke rart den ligger på topp hos meg.

Demon Days - Gorillaz

Dere vet når dere hører en gammel låt som du hørte mye på for flere år siden, og så hører du den igjen nå, og du husker akkurat hvilket år det var og akkurat hva du gjorde det året? Demon Days av Gorillaz er et perfekt eksempel på dette. Med en gang jeg hører dette albumet husker jeg den sommeren jeg fikk meg min første datamaskin og at jeg fikk meg ny kjæreste som var helt gal i huet, så jeg dumpa henne etter tre dager. Dette er et genialt album av en genial gjeng. Fullstappet av originale låter som setter seg fast i hodet ditt. Uansett hvor mange ganger jeg hører på dette albumet, vil jeg aldri gå lei. En virkelig Feel Good Inc plate!

Wind in the Wires - Patrick Wolf

Veldig få har hørt om denne karen, Patrick Wolf. Takket være min rare venn, Andreas, ble han fort en av mine favoritter. Dette var vel 6-7 år siden. Med, hva jeg på den tiden ville kalt, en haug av sprø låter, har Patrick Wolf vært en stor del av mitt musikkliv. Han har sluppet flere album bestående av låter jeg har forelsket meg i. Jeg er fortsatt irritert den dag i dag, at han avlyste Hovefestivalen for 5 år siden. Likevel vil låtene hans fortsatt bli spilt igjen og igjen.

Með suð í eyrum við spilum endalaust - Sigur Ros

Sigur Ros er nok det eneste bandet jeg elsker som synger på et fremmedspråk jeg ikke forstår. Men det betyr ingenting. Disse islenderne er genier. Albumet, Með suð í eyrum við spilum endalaust, fikk jeg til bursdagen min i 2008 og siden den gang har det blitt spilt av så mye at jeg nesten kan låtene utenat. Det sier litt når man ikke aner hva de synger. Sigur Ros lager musikk som er magisk, som trollbinder dere garantert. Gobbledigook spesielt!

And the Glass Handed Kites  - Mew

På ungdomsskolen for, ja, flere år siden, kom søte Julie bort til meg på bursdagen min. I hånda hadde hun en gave som jeg kjapt forstod hva inneholdt grunnet formen. På innsiden lå det nyeste albumet til Mew, And the Glass Handed Kites. Jeg hadde ikke hørt stort på dem, så overlykkelig ble jeg ikke, men det tok ikke lang tid før jeg virkelig ble takknemlig. Jeg satt på gutterommet og hørte albumet om og om igjen, for dette var noe av det beste jeg hadde hørt! Danske Mew lager musikk ute av denne verdenen og jeg har fallt fullstendig for dem. Dere kan tro jeg gleder meg til å se dem på PStereo i august! Min favoritt er Saviours of Jazz Ballet.

De fem nevnte albumene over har faktisk spilt en stor del i livet mitt og det er god følelse å sette dem på nå, flere år etter de ble sluppet. En fantastisk følelse å vite at musikk kan ha så stor påvirkning på en person.

Har dere noen favorittalbum som betyr mye for dere?

i don't care

Mediene melder at sommeren i Norge er avlyst. Passer meg bra at jeg trekker sørover neste uke!

La meg se. Hva har jeg gjort hittil i helgen. Holdt meg inne i går. Handla benkplate til hyttekjøkkenet med mor og far (so much fun). Tatt toget til byen. Spist lunsj med Mads. Blitt overtalt av Mads om å dra ut i kveld. Tatt toget hjem. Sittet hjemme og vurdert om jeg skal ut eller ikke. Jeg er så ufattelig lett å overtale at det er skummelt..

Genser - Weekday

Tee - Weekday

Shorts - Cheap Monday

Sko - Noodles

Før jeg glemmer det, jeg har kåret vinner av to festivalpass til Supersonic Kilden! Den heldige vinneren er Helene Eide! Gratulerer så mye. Du får ta med deg en heldig venn på festival i Kristiansand!

skippertak

En uke igjen til jeg reiser sørover, så hvorfor ikke begynne med treningen nå?

Jeg er en person som konstant driver med skippertak. Ikke at jeg trives med det, for jeg tror på kontinuitet. Dere forstår, jeg begynte nemlig med trening og heftig endring i kosthold på mandag og skal holde på med dette hver dag frem til jeg reiser sørover neste lørdag. Forstår ikke hvorfor jeg ikke holder på sånn hele tiden.. Intenst en måned med en måned opphold, før det er på'n igjen. Likevel, jeg er godt i gang nå og jeg digger det!

Derfor har jeg bestemt meg for å holde meg inne hele helgen. Det jeg virkelig ønsker er å kunne holde dette oppe etter jeg kommer hjem igjen. Nå som jeg flytter til Majorstua, kommer jeg jo enda nærmere Elixia! Krysser fingrene på at dette skal gå bra.

bygutt

Vet dere hva? Jeg har fått leilighet i Oslo!

Etter 21 år på Oppegård, skal endelig fuglen forlate det trygge redet sitt. Kjetta skal til bø'n! I lang tid har jeg forsøkt å finne en leilighet sammen med noen venner av meg, men har funnet ut at det er nytteløst å finne noe som i det hele tatt er oppnåelig når det gjelder pris. Derfor tok jeg det steget jeg aldri trodde jeg skulle ta, nemlig steget inn i et kollektiv! Nå flytter jeg inn med hos to veldig søte jenter på Majorstua. Bare vent til dere får se leiligheten!

Innflytting skjer i starten av september, så jeg har fortsatt tid nok til å trøste mor og far, som nå mister både sin sønn og datter. Jeg ser virkelig frem til dette, men må ærlig innrømme, det er litt skummelt.

grafittiskløtter

Jentene som jeg mener kommer til å nå langt, danser trynet av dere.

Nancy Camilla og Sofie Løken som nå er resident dancers for ingen ringere enn Alexandra Joner på Norges største scener om dagen, har samarbeidet om en liten rutine som de deler med resten av verden. Ja, this shit is going viral!

Jeg er stolt av å ha stått på scenen med begge to.

enca

Jeg driver å forbereder meg økonomisk på det å bli student, men det er jammen meg ikke lett...

Den siste tiden har jeg virkelig fått opp øynene for et spesifikt merke, nemlig Acne. Mye av det sitter så utrolig bra og passer nesten perfekt inn i skapet mitt, hadde jeg bare hatt mer plass. Jeg blir så utrolig fristet når jeg ser Acne har lagt ut nyhetene sine i nettbutikken. Bare se selv, så skjønner du hva jeg mener.

Nå som jeg om altfor kort tid flytter hjemmefra og begynner på studiene, er det dessverre ikke like lett å ta seg råd til slike ting. Men man har jo bursdag bare fem ganger i året! Eller hva?

new york i film

Jeg lette litt rundt i bildearkivet fra New York, og gjett hva jeg fant?

Noe det ble altfor lite av under mitt opphold i New York, var film. Vi filmet en del, men jeg tok meg aldri tid til å lage noe ut av det. Til min overraskelse, fant jeg flere klipp som jeg hadde tenkt å vise i lang tid og satte meg ned for å lage noe ut av det. Ikke minst var det deilig å se tilbake på alt sammen også.

Å se på denne filmen, er som å prøve og huske en drøm jeg har hatt. En drøm som jeg så vidt klarer å sette sammen til et minne, og som gikk altfor fort. Når den er ferdig, husker jeg alt, nesten alt. Det var virkelig tiden i mitt liv!

 

supersonic kilden

En ny festival er på vei, og jeg vil gi to av dere muligheten til å være med!

Sørlandet er det perfekte stedet for en festival og alles kjære festivalsjef, Toffen, har satt i gang enda en ny en. Den heter Supersonic Kilden og blir holdt i Kristiansand sitt nye, store kulturhus, Kilden. Hva er vel bedre enn en festival, under tak?

Artister som kommer er både nasjonale og internasjonale. Med artister som Sivert Høyem, Ane Brun og min aller største favoritt, First Aid Kit, får Supersonic Kilden en fantastisk god start. Det er her jeg kommer inn, jeg vil nemlig gi bort to festivalpass til en heldig vinner som kan ta med seg en venn! Alt du trenger å gjøre, er å fortelle meg hvem du vil se på festivalen. Hvilke artist kunne du tenkt deg å se på Supersonic Kilden?

Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å se First Aid Kit. Elsker dem, og å kunne få se dem innendørs og ikke i regnværet på en gjørmete festival, hadde vært fantastisk. Bare sleng inn en kommentar under, så kårer jeg en vinner nest uke!

Sponset konkurranse

instahove

Hove hadde ikke vært det samme uten Insta. Følger du meg ikke, gikk du glipp av noe.

Når man er på festival, er det snakk om å kapre de vakre, stygge, ekle, fine, morsomme og deilige øyeblikkene. Da det er vanskelig å bære med seg et kamera overalt, er det greit med telefon og Instagram. Sjekk ut mitt InstaHove under.

Følg meg for mer shit, @KjetilLundstein.

ka du tru

Jeg har holdt på her i fire år, og etterhvert som dagene flyr, blir det mindre tid.

Jobben tar overhånd, til høsten kommer studiene og det lille resterende blir brukt på venner og familie. Ikke misforstå, jeg trives stort med å skrive her og har fått utrolig mye ut av bloggen at dere aner ikke, men det jeg først legger ut, vil jeg skal være ålreit. Dette har fått meg til å tenke litt..

Genser - Cheap Monday

Jeans - Acne

Sko - Adidas Ransom

Innleggene fra i dag til fire år tilbake kan puttes i altfor mange kategorier, men hva med å snaue inn fokuset på det du liker best? Hva er det du liker best å lese her på The Giant?

tekniske problemer?

Etter altfor lang tid med lite skriving og at på til at bloggen har vært nede, er alt tilbake til det normale igjen.

En uke på Hovefestivalen med fantastiske konserter, mange gode venner, mye drikke og moro, så var det nødvendig med et par dager rehab i sofaen og noen innlegg mindre her. Da jeg skulle til å skrive igjen, var plutselig alt nede. Ingenting fungerte og ingen visste hva som var galt. I og med at bloggen er knyttet til BlogIt, brukte de flere timer på å finne ut av det. Flinke karer! Nå er endelig alt som før igjen, men vet fortsatt ikke hva som skjedde!

Long Sleeve - Samsøe

Shorts - Acne

Når sant skal sies, har jeg ennå ikke kommet meg helt etter Hove. Det jeg egentlig trenger, er noen dager i dvale, før jeg fungerer optimalt. MEN det har man ikke tid til!

hits